fredag 20. mars 2009

Smells Like Ass

Australienia har ikkje flüst av søtsaka som falle i smag i våre gastronomiske ganer. Sjokoladen e skummel, iskremen smage jur og smågodt fins ikkje. Sikkert liga greit.

Men ein ting me savne e ostepop. Fra OLW. Jodå, me har ostepop her nere. Altfor mange faktisk. For selv ikkje den pureste argonplasma kan fremskaffa skikkelige ostepop her i kenguruens kuvøse. Den australske ostepopen ”Cheezels” smage gamle vanter dekka av frossent kråkepiss.
Slagordet på boksen seie ”Finger-Licous Fun!”; vulgært og hedensk. Me rista på håve i butikken. Det henspeile på at man ska tre produktet over fingrane og fortære disse asbestsmultringane derifrån. Me testa Cheezels ein dag, og det fysta ein merke e at porøsiteten ikkje e som den ska ver. Deretter spele flavørene kastanjetter med smaksløgen within, og ein innser at det smage som...vel... gamle vanter som har låge for lenge ude i sandkassen, hvorpå ei gammale kråga bevisst har pisst på de. Saktens.
Det va derfor med palmevin og mariekjeks me i gledjerus nylig mottok ein forsending Cheez Doodles fra fedrelandet. Aldri før har eg vert så glad for å se ”Ostbågar” på svart/hvitt. Aldri før har eg sett Kristoffer produsera saltvann ut nasen av å stryga håndå varsomt over ein knitrande pose med gule svamplegemer oppi.
Oh, the passion!

Dår e mange forskjellige måter å nyta ostepopen på, først vist ved min venn Stian. Han der Stian e playful, han lige den ytre sårbarheten og fremfor alt Cheez-luktå:
Stian e per dags dato singel. Stian lige golf, ost og jobbe i oljå.

Her har du Tiril, med ein mer aggresiv og spekulativ metodikk:
Tiril dele kje med seg, pass deg for gaffelen!

Me åpna den første posen vår på kino. Med kver si hånd på posen rifta me rituelt opp 100 gram helligdom og lot den vakumiserte, velkjente odøren fra de gule kinapikkane få spre seg rundt oss.
Mine erigerte nesebor inhalerte engasjert, mine pupiller søkte frelse mot øyenbrynå. Blodsirkulasjonen eskalerte som pulserende vin.
Ein leken neve stupte plask forelska neri posen og røvte med seg litt doodles. Resten… resten e litt uklart. Einaste eg huske e at me underveis i ostepoppingå utveksla någen tilfredse blikk og anerkjennende nikk.

Ein føle seg litt brukt når ein pose med OLW Ostebågar e tom. Det hjelpe kje å lukta på hendene, men kan jo kje la ver.
Må bare sniffa. Mhm zå godt. Godtvondt.

3 kommentarer:

Familien SchreiberDirdal sa...

Off... angre ennå på at eg smakte på de 6mdn gamle Cheezels'ne!

Silje sa...

Å herre! Vær så snill å fortell kordan dokk fikk tilstendt ostepop fra Norge? Trudd all mat blei konfiskert i tollen. Har så opstepopabstinensa at eg snart gjer opp å lev.

Tore sa...

Ostepoppen gikk glatt gjennom tollen i pakkepost fra Norge :) Me får tilsendt kvartale forsyninger med denne gule gudegaven, så det virke legalt. Anbefale å gå for 250 grams posen ;)