Den Fortapte Translasjon

Som utlendinger i utlandet blir me ofte spurt ka språk me snakke eller kor me e fra. Gode forslag som USA, Chile og Nederland har for det mesta provosert oss genserløst. Någen har aldri hørt om Norge eingang, og diverse asiatere tror me e vranghål så seie ”no way”. Andre kjenne någen så va i Oslo for et par år siden, og så har du selvsagt de så tror at det spasere snøbjørner i gatene våre.
Ein groβe fordel med å snakka norsk e at me kan snakka drid om alle rundt oss, med et pittelite forbehold. Har gått på et par små smeller, der skandinavere har vert ofre for våre skarpladde, rue tunger.
Men men, ingen skjede skadd.
Let’s cut to the gorgonzola, altså the cheese. I klassen vår har me blitt kjent med folk fra heile verden, og någen av de ska søka jobb i Nordsjøen når me e ferige. Det e nok olja te alle. Av og te spør de oss om Norge og Stavanger, då dempe me lyset te ’Niveau Sexig’, tar fram et duftande stearinlys fra ryggsekken, patte på ei piba med pæretobacco og fortelle så pimpøst om slaps, vakre damer, brunost, skamdyr øl, Bear Eidsvåg og the fjords.
Me e til og med så elskverdige at me allerede har begynt å lera et par kompiser fra Pakistan norske ord og uttrykk, for å smuda transisjonen. Youtube e ein fine ting, så ved hjelp av videosnutten under tror eg at de snart e klare for å hilsa på Noreg: