Scandinavian Fantasy Week

”I could sell you guys for a 1000 dollars in the gay parade; they would go nuts for the vikings!”




Ekstensielle spørsmål blei satt på prøve når eg fekk besøk av ein Cosmopolitian-drikkande kamerat ved kozenavn Lille Jones. Det fysta han gjorde på australsk jord va å fortæra fem tandoori-wraps og slukna soglandes i sofaen:
Neste dag søkte me tilflukt i alkoholens grotte. Turen gjekk ner te Coogee sentrum og inn i ølhagen, der det kver dag e stappfullt med briter og ze germanz. Kvelden blei komplett når Jonas kom tebage fra baren med to neongrønne månedrinker, som selvsagt smakte innbakt tordivel. På vei hjem klarte me å skada oss på et palmetre og nesten bli tatt av dage av ei giftige padda:
Tacoboys:

Synderiets lokomotivmarsj meldte så stoppested hos vår australske mate Paul. Han bor i bydelen Darlington, et mer posh og Londonish område nær sentrum. Me blei varta opp med grilla and, på størrelse med ei svane, og tilbehør. Paul e ein liden mesterkokk, og med ein Weber-grill som kosta mer enn huslånet så blei dette et magisk måltid.

Ein aen innfødt, Michael, drive ein liquor store og varta opp med vakker og uskjendet øl av yppersteprest klassering. Midtveis i andå kjente eg at båten begynte å vagga, men det va kje før den bruneste whiskey kom på bordet at me smilte med øyene. Interessante samtaleemner som hvalfangst, heltene fra Telemark og Espen Eckbo surra i forsamlingen. Sistnevntes ”Get Ready To Be Boyzvoiced” va visst ein populær nachspielfilm i denne kretsen; underfundig!

Ud av whiskey, mjød og ingenting kom Michael med det uanstendige forslaget om å bli med i Mardi Gras, homseparaden her i Sydney. Ein kamerat av an va visst med i ein komitè, og han såg potens-iale i tre ariske studar fra Nordpolen: ”They’d go nuts for you guys, it would be scandinavian fantasy week!”.
Me fniste vekk forespørselen i ein følelse av slaveri og sexpress light. La det ver sagt at Michael e hetero. Likefullt va tanken om å dansa glinsande te belgisk techno oppå ein lastebil gjennom horder av mennesker verken vakker eller fordelaktig. Men by all means, smigrande å bli tenkt på som indrefilet i delikatessen.

Lille Jones var ei mett på det søte liv.
”Me må ha ein siste smell før eg reise”, va vel ordå som utløste ein kveld som skulle forandre vår verden. Vel, i hvert fall for de neste dagane, for den bagrusen satt i som ei igla mellom skinkene. Et livelig vorspiel hjemma hos oss blei prega av ein selskapssyk pingvin og den okasjonale hvitvinsskvett. At eg i den eine av to taxiar te byn låg langstrakt i baksetet, som ein sultan, og tatla rotløst om det undervurderte dyret gnuen, va et frampek på smellene i det fjerne.

Me endte opp på Scruffy Murphys, ein irske pub der me traff resten av nordmennene me kjenne her nere. Videre flomma glassene med russisk mannabrus samtidig som eg innførte et minmumskrav på antall knapper oppkneppet i skjortå. Akk ja…
På vei ut av baren fekk me så øye på ein liden bil som eg oppfordra oss te å velta. Det virka som den mest naturlige ting i verden der og då. Fira stykker satt me i gang med et valhallsk powerløft, heilt dørvaktene kom og jagte oss vekk med ubekvemsord og pekefingre. Det hjalp ikkje at Kristoffer insisterte på at det va hans bil.
Utrøstelig blei eg bært på kongestol bort te McDonalds.

650 gram ku seinare sto me utfor på jakt etter taxi og kurs hjem. Eller vent. Nej, la oss heller gå på strippeklubb. Forslaget kom fra ein person som ligne mysterisk på han skuespelaren i Dødelig Våpen. Me blei sluppe av i Kings Cross, stysta fantaområdet i Sydney med strippebuler, nattklubber, kriminalitet og generelt hor og helvete.
Sa eg at dette va ein tirsdag?
I dørå fekk me så beskjed om at bordellet va te venstre og strippeklubben te høyre. To tredjedeler gjekk mot høyre og fekk viljen sin så i lende. Inne i lobbyen blei me introdusert for Catalina, hu likte lange turer i skogen og va veldig fleksibel i musklaturen. Til vår disposisjon, visstnok. Me blei så eskortert (no pun intended) bort te ein sofa som trolig har vert med i ein Pelle & Proffen film. Den sto på andre rad foran selve scenen. Eg sank neri møblementet og tenkte som så at dette her va jo meget spesielt.

Foran oss satt gamle grisar og et lesbisk par å delte ut dollarsedler te ei ikkje heilt engasjerte strippande dama. Plutselig satt ei stripper seg ner ved siå av meg og begynte å snakka om livet. Hu va fra England og prøvde å få oppholdstillatelse i Australia. At me va studenter va rektigt så spennande, så då måtte eg skru på kødden når hu spurte ka eg studerte: ”den kvinnelige kropp og dens virkemåte”. Min gode sidemann bestilte så heldigvis to øl og ein champis, så eg slapp å utbrodera mitt eget pølsevev.
Ein episode av favorittserien min, Flight of The Conchords, blei vist på ein flatskjerm, og eg blei sittande å heller se på den. Vinka så bort ei stripper og spurte om hu kunne skru opp lyden. Det va dessverre ikkje muligt, men hu lurte på om eg heller kunne tenka meg ein friksjonsdans. Eg tog så fram mobilen og viste hu et bilde av damå mi, med et stolt og overlegent fjes som bare ei mor og kjæreste kan elska.
Eg blei då fnyst av og mobba fordi eg (i rimelig berusa tilstand på vorspielet rett før me sko ta taxi) hadde tatt på meg hvite strømper i finsko. Hu ville ringa motepolitiet. Eg rakk opp håndå for ein fredelig high five, men mine fine fem møtte kun oksygen. I et siste forsøk på profitt lurte hu om me sko ha någe mer å drikka.

”Do you have some H-milk?”, spurte eg apple-handsome.
Det hadde de ikkje. Hu snudde seg og planta heller skrevet sitt over ein eldre herre med hatt. Eg og mine kumpaner forlot deretter lokalet søvnige og litt mindre populære.

Kl 09 våkna eg av ein sval banking på dørå. Som ein nyfødt kattunge tok eg ein titt på mobilen som skreik ut 12 ubesvarte anrop og ein del beskjeder i innboksen. Med et øya halvåpent og naken som ein apostel på perm åpna eg inngangsdørå. Vel innenfor intimsonen min sto Lille Jones og klynka umiddelbart ”åååh.. verste kvelden i mitt liv..”, og kunne fortella at han hadde prøvd å få kontakt med oss i mange timar med banking og per telefoni. Han hadde kjøpt seg Pringles te frokost og sove utfor dørå, og på den måten skremt livsgnisten ut av naboane mine som har same oppgang. De trodde visst han va ”a dead body in the hallway” selv om han hilste god morgen der han låg i fosterstilling med finklernå.

It was Scandinavian Fantasy Week.

The Man In The Grey Suit

De siste par månedene har antall haiangrep og observasjoner gitt grunn til bekymring og forsiktighet her i Sydney. Hvithai har angrepet naive fiskere i kajakk og haialarmene har sust oftere enn normalt på strendene.
Tidligare i ukå kunne ein lite beroligande lesa at det ikkje va de store mengdene haiobservasjoner som bekymra mest, men størrelsen på haiene. Det e blitt sett tigerhaier på 4,5 te 6 meter både i Sydney havn og rundt øyene i området.

Tigerhai

På kveldstid og om natten e strandå vår, Coogee Beach, full av Bronze Whalers, hissige haier på jakt itte fisk. Med andre ord ikkje lurt å ta seg et nakenbad på vei hjem fra byn.

Bronze Whalers

Været har de siste dagene bestått av regn og overskya, og vannet har vert grumsete og uklart. Nokså ekkelt å snorkla når ein har dårlige sikt, vet aldri ka så komme svømmande. Samme dag siste snorkling blei utført, blei ein marinedykker angrepet av ein oksehai i Sydney havn. Oksehaien e trolig den mest aggressive og farligste haien for oss mennesker, med ein veldig uforutsigbar oppførsel. Den kan bli opp te 4 meter, og e ein skikkelig kraftbunt. Oksehaien tåle og ferskvann, og kan lura seg oppover elver.

Oksehai

Igår blei så ein surfer offer for nok et haiangrep, denne gang på Bondi Beach. Det e ennå uvisst ka type hai det var, men surferen fekk håndå bete tvers av og ligge nå på sygehuset med kritisk tilstand. Heldigvis kom andre surfere te og fekk han inn te land.
--> videolink <--
3 angrep på 2 dager har fått diskusjonen igang om hainettet som ligge utenfor strendene. Det vise seg gang på gang at haiene fint klare å svømme over nettet eller rundt, ettersom nettet ikkje går heilt opp te overflaten. Bildet te venstre vise de to siste ofrene for haiangrepå her i Sydney.

Det advares generelt mot å bevega seg i vannet på kvelden og når vannet e mørkt og grumsete. Sommer betyr også varmere temperatur i vannet og fisk som komme innover. Når ein i tillegg nå har hatt angrep fra de farligste haiene (oksehai, tigerhai, hvithai) og dobling av haiangrep siden 2003, seie det seg sjøl at me legge svømmetøflene på hyllå ei lidå stond framover.

Eg finne det besynderlig og påfallande med diverse statistikk som florere om haiangrep her nere, myndigheter som gnåle om at det ikkje har vert angrep på 50-60 år her nere. Det virke som direkte dødsfall og lemlestande angrep falle i forskjellige båser og skufles under teppet pga turistnæringå og global publisitet. Me som bor her merke ihvertfall kordan det faktisk fungere. Patruljeringå med helikopter og vannscootere e økt som følge av haiaktiviteten, så får me se kor mye det faktisk hjelpe med tanke på sikkerheten.

Ironisk nok skal den årlige Sydney Harbour Swim Classic gå som planlagt, på tross av haiangrep på samme plass. Dykkere ska svømma under svømmerane med sonar, men det gjorde de og under terrorøvelsen nylig då marinedykkeren blei angrepet...

Fakta Fanden

Visste du at…

- Me pleie å posera flamboyant med morsomme dagligvareprodukter
- Den første måneden i Australia spiste me taco 9 dager på rad

- Me har vert i lett og luftig dialog med politiet 25% av gangene me har vert ude på byn, som regel pga poseringer på spesielle plasser og tukling med ornamenter
- Tore har fått et semikronisk svimerke på torso og mage, forma som logoen te Supermann, itte å vrengt av seg våtdrakten etter surfing, glemt å smøra seg på ny og sovna på strandå
- Kristoffer har hatt et ublidt møte med ein tilsynelatande harmløs fiskastim
- Tore kutta opp håndå sist gang han urinerte på ein palme
--> særdeles skarp bark
- Me har aldri fått så mye oppmerksomhet innendørs som når me kledde oss ut som tvilsomme badmintproffer i hotpants
- Tore finne kengeru te å ver ein fortreffelig kjøttvare og litt perverst å spisa
- Me har således aldri opplevd så mye positiv trakassering utendørs som når me på Halloween sprada gatelangs som Prince og viking


- Tore lige å skremma teide taxisjåfører, som f.eks. den gangen ein taximann hadde et slags glass-skjold rundt seg, hvorpå mister Lye på slutten av turen lene seg fram og spør skummelt ”Is this bulletproof glaaaaaass…?” mens han dunke et batteri revolveraktigt mot glasset og ser den asiatiske mannen bli nevrotisk og klam

- Me brukte alltid lengst tid på å få på oss dykkerutstyret på dykkerkurset


- Me forsov oss te siste dykk på dykkerkurset, og vente ennå på å få tatt det

- Kristoffer hadde irritert tykktarm i heile perioden Tore va på juleferie hjemma i Norge. Tilfeldig? Neppe. Savn? Muligens.

- Me va med å sang klokkereint to strofer av ”Å du som metter liten fugl” i sjømannskirkå før me fekk servert kjøttkaker

- Festane her nere e prega av akademiske debattdiskusjoner og nestkjærlighet


- Kristoffer rape som ein knivstukken grisaunge, whereas Tore heller rape konsise, bassbaserte anekdoter som ”ali baba” og ”baaajs” med hovedvekt på vokaler

- Me lar av og te matprodukter stå ute lengst mulig for å se kordan den biologiske nedbrytningen påvirke innemiljøet vårt

- Duene i Australia e nokså sexy:
- Ein mindre periode i oktober lukta svetten te Tore nachos

- Terrenget i Coogee, bydelen vår, e ekstremt kupert. Bakkane e mange og mannavonde, og me har fått velutvikla legg- og gluteus maximusmusklus


- Me har ennå ikkje sett slanger

- Pingvinen vår, Razz Mus, e for tiden bifil
- Me trengte ikkje å ta ein einaste vaksine før me flytta down under
- Den mest spelte sangen i stuå vår e Rick Astley – Never Gonna Give You Up; den har blitt dansa te usaklige ganger mens me lage taco eller taco

- Ein gang gjekk me innom ein visning bare for å gå på dass

- Me har konsumert over 3 kilogram Freia Melkesjokolade sortement nedsendt fra Noreg

- På den første festen me va på her nere drakk me oss fra retningssans og frimerkesamling, og me e ennå usunt skeptiske te innholdet i australsk hvitvin


- Me hadde jetlag i ei uka itte me kom ner.
Eller... to uker for å ver heilt ærlige.

- Me får stadig besøk av ekle dyr i leiligheten, og di ser ut te å eskalera i storlek og drapsmoment


- Tore miste i gjennomsnitt 1,5 par sokker i ugå

- Me har slutta å ta på alle dyr i havet
- Kristoffer klappe kver katt me går forbi

- Me har trolig blitt litt kullosforgifta itte å bodd et halvt år ved et travelt lyskryss


- Tore gjekk i juli pang på ei glassdør i et zuperfancy boligkompleks, idet megleren, som nettopp har vist oss ein leilighet, går til sides for å trykka på døråpneren

- Me lar oss engasjera og begeistra av fremmedfolk me treffe på ferden vår
- Me har fått festgjester te å gå hjem ved hjelp av trusetrikset: mens den aktuelle person e på toalettet, oppfordres resten av folket te å riva av seg klær og kun sitta i undertøyet og lata som ingenting

- Me lo høgt, hjertelig og lenge av dvergflodhesten i dyrehagen her
- Australia har verdens styggaste paprikaer

- Me har ein stor forkjærlighet for å drikka øl fra vaser. Utover nattå kan all drikka på bordet blandast oppi vasen og vips så har man kugdiesel, resulterer ofte i følsomme øreflipper og hissig dansefot
- Tore skreiv brev te Stabburet og lurte på om de kunne senda ner ein palle med Grandiosa, dette va dessverre ikkje mulig. Som plaster på såret fekk me istedet tilsendt to t-skjorter: