The Wobbe-what-now?

Va på ein snorkletur om kvelden på litle julaften (nå har eg gjort d og), å fekk meg ein durabelige støkk. Når eg dokkte inn onda ein stein me ofta sjekke ut så ungjekk eg å legga merke t ein 2 meter långe hai så låg å slurte. D va ikkje før eg kom atti an me ryggen å noke stort så lea seg på siå av meg at eg merka an, å då hylte eg "som en liten pike" onda vatten.

Når eg fekk samla meg igjen så for eg inn igjen. Siåat d va mørkt, an låg i ro på båtten å me har møtt den type hai før her i Sydney så trudde eg d va ein Port Jackson hai. Dei e omtrent harmlause å blir beskreve så valpar (folk klappe dei osv). Me tanke på at me har dratt ein Port Jackson hai i halen før så vurderte eg d sterkt, men eg hadde ennå høgt blodtrykk itte d initiella sjokket så eg bestemte meg for å la vara. D va ikkje før eg kom him å studerte bildene at eg fant ut at d faktisk va ein Spotted Wobbegong hai, å itte å ha lest litt om den så e eg greit gla for at eg ikkje dro an i halen. Her e et utdrag frå wiki:

"Wobbegongs are not dangerous unless they are provoked. They have bitten people who accidentally step on them in shallow water; they may also bite scuba divers or snorkellers who poke or touch them, or who block their escape route. Wobbegongs are very flexible and can easily bite a hand that is holding on to their tail.

They have many small but sharp teeth and their bite can be severe, even through a wetsuit; having once bitten, they have been known to hang on and can be very difficult to remove. To avoid being bitten, divers should avoid accidental contact."

Kan vel vara takknemlige for at an låg me halen å ikkje håve mot meg når eg va atti an, å at d viste seg å vara ein tålmodige hai :) her har eg sotte isamen noken snuttar eg filma av an me litt fakta eg leste om an lagt t. Siå an låg inni den hulå så e d begrensa kor møkje ein faktisk kan sjå men ein kan iaffal sjå omrisset av beistet. Valgte å jera d på engelsk siå d ligge på youtube.

*Update* Har lagt ein litt lengre film me cirka 2 minutt ekstra materiale i slutten. Den har vore der i øve 2 veker siå eg fusste såg an så tenkte eg konne laga ein der ein ser fronte av haien bedre enn d vise i den fusste filmen (men d e grenser for kor långt inn i den hulå eg våge meg nå:). Sko egentligt brokt heile sangen eg broke i den fusste men youtube har sangen beskytta av copyright så måtte diverre endra an, uansitt her e link t den forlenga versjonen om dokke e interesserte: http://au.youtube.com/watch?v=dxq69n1t-Zw&fmt=18

"Ser du konglene i toppen?" - Jul(i) i Sydney

Den norske sjømannskjørkjå i Sydney

I år sko d bli jul i utlandet for meg, å d e vanskeligt å kjenna julastemningen når d e 25 grader minimum å frodigt å solfullt. Eg klare meg ikkje uten pinnakjøt i julå å dermed satte eg å andre norske studentar, turistar å fastbuandes snuten mot sjømannskjørkjå. I Australia så e tydeligvis ikkje julen så stort så hima, å folk flest daffe rondt i shorts, dongeri å t nøds ei finskjorta. Eg følte meg så borgarmestaren når eg reiste t Manly der kjørkjå ligge.

Julamaten gjekk ner på høgkant

Nemmare 80 stk blei serverte pinnakjøt & ribba me tebehør pluss riskrem t dessert. Meste lika godt så kjøtet va d å setta perleraden i kokte poter, noke eg har lert å setta pris på når eg har gått lenge uten mat sjå moderen.

Allsang rondt å rondt julatreet

Seinare va d å gå rondt julatreet, men eg følte meg litt for tøffe for d å valgte å heller drikka kaffi å eta peparkaker men eg våkte øve begivenheten. Noken må jo tenka på HMS og veitu.

Detta va eg derimot ikkje for tøffe t

Itte ei stond så kom nissen, denna hedonske fiksjonsfiguren, på besøk for å korrumpera ungdom å besudla kvinnfolkå. Isamen me prost å klokkar fekk me jagd an t skogs der an høyre hima. Vel hima igjen så opna eg litt pakkar så forfedrene hadde sendt meg frå hima å gasste meg me norske sjokolade mens eg såg "Tri orisky pro Popelku" så eg hadde lasta ner for anledningen.

Go Jul frå Sydney!

Taronga Zoo del I

Som tidligare nevnt så va me i Taronga Zoo for ei stond siå, å nå har eg endeligt fått rektum i gir å mekka isamen ein liten film av noken av dyrå der. Sjøl om me va der ein heile dag så såg me barra omtrent halvparten så kjeme nok ennå ein film om noken månar.

Kjærlighet er mer enn forelskelse

Me e i harmonisk symbiose med moder natur når me sprelle rundt under vann og hilse på fisk og plankton. Snorkling e ein helligdom for oss her down under, må nesten ta i bruk store ord som privilegium siden dette e någe me gjør nesten kver dag. Det tar ti minutter å gå te Gordon’s Bay, ei bukt mellom Coogee Beach og Bondi Beach, to av Sydneys beste strender.
Dette e et naturverna område og populært for snorkling, dykking og ikkje minst nakenbading/soling. Sistnevnte fant me ut itte et par uker med uvanlig hyppig frekvens av promiskuøse joggere, ofte henslengt langs sjøkanten som gytende ørret...


Gordon’s Bay e trolig Sydneys mest populære dykkeplass, med tusenvis av dyre- og plantearter. Me har sett spennande krabater som f.eks. Port Jackson Shark, stingray, blekksprut og vår personlige favoritt Blue Groper, som e ein sexylubben, knallblå fisk som oppføre seg som ein nyfiken valp.
Igår snorkla me to timer i strekk, mesteparten av tidå blei brukt i usedvanlig godt selskap med et par kozne Blueys:

I løvens brygg

På lordag blei d holdt et taktikkmøte i Carrington Road; målet: Löwenbräu, ølkjedlaren dreve av d kjenta bryggeriet frå Munchen me same navn. Lenge hadde me kribla i ryggraden itte å komma ås der itte lovord frå adle himmelretningar, å idag sko me endeligt få satt planen t verks. Itte et improvisert vors sjå ås (der Razz måtte melda pass pga for hard festing på fredag) bar taxituren t The Rocks, Sydneys fysste bosetning og nå bardistriktet i byen.

Me mot i pannen spaserte me lystigt t dørvakten som likegyldigt infomerte om at køen bjunnte "ovah thea". Me snur ås å oppdage ein kø me fleire hondre folk på andra siå av gatå...veeldi festeligt. Me bestemme ås, smådeprimerte, for å forsøka ein ander plass. Ein halvtime seinare så bestemme me ås allikavel for å gå t Löwenbräu, Tyskland kalte, å på vei t godstoget av ein kø oppdage me ein 30-40stk så står å snakke me vakten. D vise seg å vara et australsk firma så e ska på julabord. Eg introdusere meg eplekjekt som "Chris from accounting" hvorpå Tore føye inn "I'm Hanson!". Denna skrønå gjere ås umiddelbart ein del av gjengen å me blir slusa inn sammen me resten av kollegaene våras. Me håpe "Miguel from sales" ikkje fekk for dårlige samvittighet når an ikkje heilt konne huska ås, heldigvis konne an opplysa ås seinare om at, Jo, når han tenkte seg om så hadde an nok sitt ås.

Vel inne på Lövenbräu blei d bestillt "three large steins", 1L krus me tysk brygg, å stemningen va på topp. Ein store ølkjedlar me musikk, follt av folk å IKKJE MINST tysktalandes damer i bavariske bunadar me stooore mugger.
Når ølet fylte munnhulen samtidigt som "Journey - Don't stop believing" strømmte ut av lydanlegget bjunnte synapsane å fyra for follt å me gjekk instinktivt inn i allsangsmodus.

Einaste demparen på stemningen må vel vara når Mel Gibson, som ein nazist i ein synagoge, bestillte ei flaska jordberchampagne. Ein drikke ikkje jordberchampagne i ein tyske ølhall Mel!!! Me valgte å venda han ryggen for resten av oppholdet:
Itte stengetid blei me gåandes gatelangs å fekk d for ås at me måtte posera ved diverse anledningar. Mest minneverdigt va nok ved inngången t The Four Seasons hotellet (som sannsynligvis nådde et lavmål i bookingstatistikken i det tidsrommet) samt me ein politisperring.Kjelli valgte klokt nok å bjunna å småboksa me undertegnede, å i d vennliga basketaket som oppsto blei ei store kjegla velta øveendes. Hendelsesforløpet ittepå va noke så som:

Politi-sirene: "BEEEOW-WOOOOP"

Sydney Police: "Would you like it if that cone did that to you?"

Itte å ha unnskyld meg t kjeglå fant me ut at d muligens ville vara lurast å ta kvelden, hvilket resulterte i ein taxi frå sentrum t Coogee me passasjerar ulandes som ulvar itte forbipasserandes broads. Som ein added bonus så fekk meg å Tore smugla me ås kvarsitt Lövenbräu ølkrus him og!

Snorklings!

http://au.youtube.com/Koalafis

Pretty Princes of Parties

Fredag hadde me vår siste eksamen for året, og gud signe fedrelandet så deiligt det va!
Eksamensperioden har følt ut som ein måned med rier, hjernevondt, thai mat og ein absolutt mangel på søvn og likør.
Eller som Kristoffer sa her: ”som ein lypsyl i anus”.
Me har døgnan foran kver eksamen for ekstra celleboost, så det e vel unødvendig å sei at me har tilegna oss døgnrytmen te ein grevlingfamilie. Det nådde et slags klimaks då me natt te fredag iverksatte spontan høytsynging av salmen ”Deg være ære” påfulgt av Tor Endresens udødelige schläger ”Ingen er så nydelig som du”.
Synkronisering, pitch og flow va upåklagelig gjennom begge sangane, einaste va et par av salmeversene der teksten blei grumsete.
Våre tanker går te naboane.

Eksamen har gått greit, men selva opplegget rundt har vert indirekte ukoselig. Som tidligere nevnt blir ein piska med et grantre hvis ein går inn i rommet med caps/flosshatt på, ein får heller ikkje ha med seg vann. Hvis blærå kapitulere og ein må på dass, må du skriva under på et papir om juks og fanteri. Di første 10 minuttene på kver eksamen e såkalt ”lesetid”, der ein ska lesa igjennom oppgavane. Men måtte De Hellige Pingviners Frimurerlosje hjelpa deg hvis du berøre ein penn eller kalkulator, då klikke eksamensvaktene og komme pesande med pekefinger og ein million rynker i nasen. Eg fekk lyst te å gi di ein rapp over kjeften med ein vindskjeiv badmintonracket.

Lørdag festa me vekk eksamenseksemen med resten av den norske gjengen og ein god blanding av amerikanere og innfødte. Me flotta oss te med å kjøba importøl av beste sortement, men den varte ikkje lenge. Heldigvis hadde vertskapet, for øvrig flotte mennesker fra NTNU, lagt ei vaskebøtta med vin og frukt. Ryktene seie også at eg har blitt observert drikkande israelsk sprudlevann fra et eggeglass, det får så ver. Eg adopterte ihvertfall et egg fra kjøleskapet som eg blei bedt om å døpa og skriva navnet på med tusj. Navnet blei følgelig Preben. Eg vokta egget med livet, for d mesta stilfullt plassert i brystlommen på skjortå. Kristoffer tok så rollen som dirigent på kjøkkenet, der me ein gjeng på 15 stk + Preben fortsatte vår musikalske reise ved å synga acapella for FULLE halser. Me har sendt søknad te øvre og nedre makter om at det ikkje finnes någen filmopptak av denne seansen, ettersom g-nøkler blei te g-strenger og bilder seie mer enn ka me huske:
Og ja forresten, nå har me sommerferie i 4, fire, måneder.
Heilt te midten av mars.
Mhm.

Purple Rain in Valhalla

Torsdag hadde me vår første eksamen. Kort oppsummert så blei den avholdt på ein travbane, me fekk ikkje lov å ha med vann eller penal og eg blei nesten lagt i bakken av ein gammale kjeks fordi eg ikkje tog av meg capsen.

Fredag var det så tid for restitusjon i form av Halloween Harbour Booze Cruise, sammen med 500 andre studenter. Eg fekk oppfylt ein drøm eg aldri har hatt; kledde meg ut som Prince fra Purple Rain videoen. Skovalget mitt va dog ein liten katastrofe, lagt av pungskinnet te ei sjøløva og to nummer for små. Kristoffer kjente det norrøna nykka i rognpåsen og valgte rollen som plyndrersk viking.

Det e viktig å nevna at det va over 35 grader denne dagen, og at et komplett Prince-kostyme i fløyel + parykk e et salig overgrep mot svettekjertlene. Me har heller aldri opplevd makan te tuting og sensuelle tilrop som då me spankulerte gatelangs for å finna taxi te vorspielet, det ga mersmak.
Som vanlig skilte me oss ud med kostymene, virke nesten som om det ikkje e heilt kultur for å kle seg ut her nere. Di fleste hadde tusja seg litt i trynet og slengt på ein gøy anorakk. Unnskyld fransken min, men fy faen i hælvette for ein kreativitet!

Heldigvis va det någen unntak utenom oss, blant aent ein sexylubben indoneser så hadde ikledd seg kun ei bleia og tytteflaska. Ellers va d et par innslag av smurfer og Ninja Turtles:

Vår favoritt for kvelden, den vandrende tissefant! Hyggelig kar og:

Me lagte jo selvsagt litt ablegøyer og gjøn, så lag deg ein kopp solbærtoddy og besku disse deilige bilder!
Og som alle vet så må ein trykka på bildene for større versjon...

Cruiset i seg sjøl velge eg å gi terningkast 3, det va seksti dollars eg heller kunne brukt på pingvinfòr. Og siden det fortsatt e eksamensperiode, så turen gjekk hjemover ved midnatt. Måtte jo ha nattmat og litt pepperkager, så me gjekk å handla. Berusa og bekledde tok me festen te Cole's varehus, tror aldri det har vert så løye papegøye å handla dagligvarer før. Me danste i fruktavdelingen og skreiv autografer te asiatere. Anbefales!

Faktorenes orden er likegyldig

Den sista ugå har utarta seg som ein akademisk storm i et melkekrus med Nesquick istedet for O’Boy. 4 store innleveringer har satt sitt pissende preg på tilværelsen, me har stressa og strutta jevnt og trutt. Eller trutt og trutt… Når solå har stått i senit har me stort sett snorkla og verdsatt varmen.

Undertegnede har di siste två dagarna kun haft 4-5 timar med søvn, for øvrig besudla av et par særdeles forstyrrandes drømmer om brunost. Nuvel. Me har då såde og skreve på oppgaver og rapportar te den snevre bronsemedaljong, og i nattens hete har illegale mengder kaffi og agurk blitt konsumert. Leiligheten e nå så skitten at det snart vokse mose, og me har bange anelser om at naboane tror me e vampyrer eller narkomane.
Foruten oppgaveskriving gjør også tidsforskjellen sitt te at eg ofte leve på norsk tid. Di fleste fotballkampane fra England blir vist på hedenske klokkeslett, men eg begynne å bli vant med å stå opp midt på nattå for å se fuβball. Enkelte ganger har eg fått uventa og korte besøk i stuå av ein fortumla Kristoffer, som ein inkontinent bamse som har stått opp for tidligt fra dvalen.

Tok meg ein velfortjent siesta etter skolen idag. Når eg våkna va det blitt aften, og eg har ikkje vert så mentalt forvirra siden eg solgte hvetebrød i Judea og Jesus begynte å laga vin.

Eg går og legge meg eg.

hai hai

Hjemma i Norge e d brennmaneten som kan gjør sjøen ubehagelige, her i Australien har me måtta omjustera den innstillingen et par hakk.

Me lærte fort at hvis ein e uti sjøen og snorkle/surfe, og plutselig ser et politihelikopter sirkulera over strandå, så e ikkje det godt tegn...
Strendene ska ha såkalte hainett, men hvis ein brumlebasse av ein hvithai på 6 meter og 2 tonn virkelig vil inn på Bondi Beach så gjør an nok som an vil.

Haieksperter råde folk te å ikkje svømma om kvelden/nattå, ikkje svømma med kjæledyr (sorry, Razz), ikkje svømma nær folk så fiske og å forlata vannet schnell hvis ein ser at småfisk begynne å oppføra seg unormalt.

Video av haibesøk på Bondi:


Så håpe me jo folk fortsatt har lyst å komma på besøk :)

Dilemma

Her bjunne d ittekvart å bli rimeligt varmt, å me har nå som oftast glasene på rommå våras opne heila døgnet. Men ittekvart så sommaren nerme seg så e d og monge kryp så bjunne å røra på seg her å der. F.eks denna krabaten e visstnok ganske så vanlige her:

Detta e ein Huntsman edderkopp, å sjøl om an ikkje har potente gift så ska ingen her fortella meg at den ikkje e farlige. Hadde eg sitt den på rommet mitt så hadde eg hoppt hodestups utfor altanen å stokke fingrane i augene. Små kryp e oftare giftigast, men eg hadde heller drokke ein kopp gift enn å fått den i fjeset når eg våkna.

Her ser me størrelsesforholdet litt for bra:

Krysse fingrane for at dette e et dokkehus!

Så detta gir ås et dilemma. Lokke me ikkje opp glaset, så blir d så varmt at me ikkje får såva. Har me oppe glaset så har me den evige sjangsen for at ein av diverse mångebeina mørkemenn slepe seg inn (å for alt me vett legge egg i halsen vår). I tillegg så kan d å lokka glaset eventuellt fanga 'ting' så allerede e komen seg inn så me ikkje vett om...å d e nok av 'ting' i Australia.

Dess lengre solå e oppe dess fleire småkryp har me nemligt observert inni leiligheten, å me har rekna ås fram t at storleiken kjeme t å auka eksponentiellt. Taktikken våras e defor å allti ha litt halvgammalt matavfall i ståvå, ikkje rydda av tallerkenane me ein gong osv, så at krypdyr forhåpentligvis heller vil ha tacorester iplassen for mitt varma A Rhesus pluss.

Back to campus crampus & the schaiβe schedule

Tirsdag klinge bjellene igjen for skolestart etter spring break, det innebære grelle mengder med innleveringer og siste innspurt før eksamen. Heldigvis har me brukt ferien te å lada batteriene, faktisk lada så mye at me e blitt 20% ladare.

Me har innført ein slags kvasiliberal spansk-ortodoks livsstil her nere. Siesta e obligatorisk kver dag: middagslur påfulgt av litt lett breakdance når ein står opp. Hjemma i Norge pleide Kristoffer ver glamourmodell-gretten mellom kl 17 og 18:30, som følge av stoffskifte post-opera. Det har an løyst her med siestaen. Hosianna!

I ferien nu så har me levd livet på strandå; snorkla, bodyboarda og smørt oss laaangsomt med gulrotolja på innsiå av lårå te glede og vantro for bildeknipsande turistar. Høydepunktene har vert å svømt med ei rokka (uden å vida om an va livsfarlige) og det å ri monsterbølger på Bondi Beach med intet annet enn solå og ein bikinibasert horisont i sikte:

Koalafis™ merchandise

Eg tror det va Ibsen som ein gang sa at ”Fierten vekser sig stoerre med tidens sykkel”. Vel, Koalafis™ får stadig nye tilhengere og groupies, og me kan med æresfrykt opplysa om at det endelig e mulig å få kjøpt offisielle Koalafis™ produkter.

For den hengivne:
For den emo-sjonelle:

For den kvapsne:

For den varmblodige:

For den revolusjonære:

For den tørste og tapre:

For den animalske:

Utvalget e som dokkår ser udmerked, dog någet snevert og smågrovt. Inntektene går te et ganske godt og veldig formål. Og det formålet, det e oss. Me trenge ein grill.

For priser/mas ber me folkens kontakte vår mann i Hamburg, Peter Childcock, enten ved å trykka her eller komponer ein mms te tlf.nr 480 72 120.

Koalafis™ - litt fantastisk?