Faktorenes orden er likegyldig

Den sista ugå har utarta seg som ein akademisk storm i et melkekrus med Nesquick istedet for O’Boy. 4 store innleveringer har satt sitt pissende preg på tilværelsen, me har stressa og strutta jevnt og trutt. Eller trutt og trutt… Når solå har stått i senit har me stort sett snorkla og verdsatt varmen.

Undertegnede har di siste två dagarna kun haft 4-5 timar med søvn, for øvrig besudla av et par særdeles forstyrrandes drømmer om brunost. Nuvel. Me har då såde og skreve på oppgaver og rapportar te den snevre bronsemedaljong, og i nattens hete har illegale mengder kaffi og agurk blitt konsumert. Leiligheten e nå så skitten at det snart vokse mose, og me har bange anelser om at naboane tror me e vampyrer eller narkomane.
Foruten oppgaveskriving gjør også tidsforskjellen sitt te at eg ofte leve på norsk tid. Di fleste fotballkampane fra England blir vist på hedenske klokkeslett, men eg begynne å bli vant med å stå opp midt på nattå for å se fuβball. Enkelte ganger har eg fått uventa og korte besøk i stuå av ein fortumla Kristoffer, som ein inkontinent bamse som har stått opp for tidligt fra dvalen.

Tok meg ein velfortjent siesta etter skolen idag. Når eg våkna va det blitt aften, og eg har ikkje vert så mentalt forvirra siden eg solgte hvetebrød i Judea og Jesus begynte å laga vin.

Eg går og legge meg eg.