torsdag 7. mai 2009

The Cockfighter's Ghost

Vår første felttur i studiesamenheng kom te verden som et uønska rompetroll. 300 kilometer og 4 timers busstur te Australias hovedstad Canberra va det som måtte te for at me sko få se någe oljerelatert. Perth ligge heilt på andra siå av kontinentet, så vår 85 år gamle rev av ein lerar syns det va lurt å ta turen te Geosciences Australia. Det e et statlig geologisk selskap som samle inn alt av kjerneprøver og brønndata her i landet, et slags ruralt Oljedirektorat.

Klokkå 06:47 entra me sjokkskada i sinus skolen og bussen som sko ta oss te Canberra. Ein god start på dagen va det ikkje at bussjåføren ligna grøsselig på Josef Fritzl:
Det e forresten verdifullt å nevna at i dette faget e det ein blanding av 1. og 4. års studenter. Någen av pjokkane i klassen e ikkje fylt 18 år. Dette bar også oppførselen preg av, og når ME reagere på at någen e barnslige, ja då e det faen meg gale. Kristoffer va vitne te hyppig dasking og kasting av objekter inne i bussen, heldigvis hadde eg med meg ipoden. Med min ustyrtelig vakre pekefinger trykkte eg play på Jan Werners jula-cd og lot følelsane og herr Blund ta meg med te et bedre sted.
Framme i ødemarkå blei me geleida opp nødutgangen og inn på et konferanserom. Sukkervannet som blei konsumert underveis på McDonalds bruste ennå i blodet te tenåringane i klassen, og me konstanterte at dette kunne *humpfh* bli ein lang dag.
Årets verste presentasjon
Stemningsrapporten fra Anders og Tore: tommel ned

Me fekk servert halvaen evighet med vilkårlig statistikk og oppsummering fra Australias samtlige olje-og gassprosjekter, framført av ein asiat som hellers hørtes ut som han leste opp menyen på ein kinarestaurant. Den andre representanten va ein bamsete russer som satt og hosta opp antifunfacts om økonomiske kvadranter:

Mannen du ser med det kalksteinhvite håret e læraren vår. Mr Salisch nærme seg som sagt 90 år, og har jobba i bransjen siden foreldrene våre blei født.
Henry e 138 cm lang på lederhosen, og har mange røverhistoriar fra industrien som me kose oss med. Mer om det i seinere blogginnlegg, men her har dokkår ein forsmak fra ein av forelesningane hans:
Det viktigste me lærte va vel at Australia produsere ca 400.000 fat olje per dag, någe som me nordmenn ler høgt, hardt og lenge av. Ekofisk produsere mer enn det aleina!
Norge produsere 6-7 ganger mer enn Australia, som satse mer på gass og har mange prosjekter innenfor det området som kan gjør de blant topp 5 i verden. Men i den grunne bunn e fortsatt Australia ein liden petroleumsnasjon.
Kristoffer sjokkerte oss alle med å falla i dyp transseksuell søvn
Nyvåken og nyfiken av bildene på Håvard sitt veldig private kamera

Så fekk me endelig ein omvisning på området, va godt å se litt geologisk snob og få strekkt på beinå. Dessverre fekk me aldri sett nærmere på kjerneprøver fra oljebrønner, som va grunnen te me reiste herte...
Anders og Håvard e überstadig begeistra
Meget mysterisk 'lemstein'
Måtte holde Håvard i sjakk med ninjatriks
Nærmaste me kom gass og olja
Kjørte innom parlamentet på vei hjem te Sydney...

Et halv døgn brukte me på denne traginomiske turen, men heldigvis holdt den norske kvartetten stemningen oppe med latter og sensualitet:

2 kommentarer:

Kristoffer sa...

Transeksuell søvn? Ka søder gjorde dokke me meg egentligt når eg va i søvnens frodige byste?

Tore sa...

Some animals were destroyed in your underwear, no?