Den sista ugå har utarta seg som ein akademisk storm i et melkekrus med Nesquick istedet for O’Boy. 4 store innleveringer har satt sitt pissende preg på tilværelsen, me har stressa og strutta jevnt og trutt. Eller trutt og trutt… Når solå har stått i senit har me stort sett snorkla og verdsatt varmen.
Undertegnede har di siste två dagarna kun haft 4-5 timar med søvn, for øvrig besudla av et par særdeles forstyrrandes drømmer om brunost. Nuvel. Me har då såde og skreve på oppgaver og rapportar te den snevre bronsemedaljong, og i nattens hete har illegale mengder kaffi og agurk blitt konsumert. Leiligheten e nå så skitten at det snart vokse mose, og me har bange anelser om at naboane tror me e vampyrer eller narkomane. Foruten oppgaveskriving gjør også tidsforskjellen sitt te at eg ofte leve på norsk tid. Di fleste fotballkampane fra England blir vist på hedenske klokkeslett, men eg begynne å bli vant med å stå opp midt på nattå for å se fuβball. Enkelte ganger har eg fått uventa og korte besøk i stuå av ein fortumla Kristoffer, som ein inkontinent bamse som har stått opp for tidligt fra dvalen.
Tok meg ein velfortjent siesta etter skolen idag. Når eg våkna va det blitt aften, og eg har ikkje vert så mentalt forvirra siden eg solgte hvetebrød i Judea og Jesus begynte å laga vin.
Hjemma i Norge e d brennmaneten som kan gjør sjøen ubehagelige, her i Australien har me måtta omjustera den innstillingen et par hakk.
Me lærte fort at hvis ein e uti sjøen og snorkle/surfe, og plutselig ser et politihelikopter sirkulera over strandå, så e ikkje det godt tegn... Strendene ska ha såkalte hainett, men hvis ein brumlebasse av ein hvithai på 6 meter og 2 tonn virkelig vil inn på Bondi Beach så gjør an nok som an vil.
Haieksperter råde folk te å ikkje svømma om kvelden/nattå, ikkje svømma med kjæledyr (sorry, Razz), ikkje svømma nær folk så fiske og å forlata vannet schnell hvis ein ser at småfisk begynne å oppføra seg unormalt.
Video av haibesøk på Bondi:
Så håpe me jo folk fortsatt har lyst å komma på besøk :)
Her bjunne d ittekvart å bli rimeligt varmt, å me har nå som oftast glasene på rommå våras opne heila døgnet. Men ittekvart så sommaren nerme seg så e d og monge kryp så bjunne å røra på seg her å der. F.eks denna krabaten e visstnok ganske så vanlige her:
Detta e ein Huntsman edderkopp, å sjøl om an ikkje har potente gift så ska ingen her fortella meg at den ikkje e farlige. Hadde eg sitt den på rommet mitt så hadde eg hoppt hodestups utfor altanen å stokke fingrane i augene. Små kryp e oftare giftigast, men eg hadde heller drokke ein kopp gift enn å fått den i fjeset når eg våkna.
Her ser me størrelsesforholdet litt for bra:
Krysse fingrane for at dette e et dokkehus!
Så detta gir ås et dilemma. Lokke me ikkje opp glaset, så blir d så varmt at me ikkje får såva. Har me oppe glaset så har me den evige sjangsen for at ein av diverse mångebeina mørkemenn slepe seg inn (å for alt me vett legge egg i halsen vår). I tillegg så kan d å lokka glaset eventuellt fanga 'ting' så allerede e komen seg inn så me ikkje vett om...å d e nok av 'ting' i Australia.
Dess lengre solå e oppe dess fleire småkryp har me nemligt observert inni leiligheten, å me har rekna ås fram t at storleiken kjeme t å auka eksponentiellt. Taktikken våras e defor å allti ha litt halvgammalt matavfall i ståvå, ikkje rydda av tallerkenane me ein gong osv, så at krypdyr forhåpentligvis heller vil ha tacorester iplassen for mitt varma A Rhesus pluss.
Tirsdag klinge bjellene igjen for skolestart etter spring break, det innebære grelle mengder med innleveringer og siste innspurt før eksamen. Heldigvis har me brukt ferien te å lada batteriene, faktisk lada så mye at me e blitt 20% ladare.
Me har innført ein slags kvasiliberal spansk-ortodoks livsstil her nere. Siesta e obligatorisk kver dag: middagslur påfulgt av litt lett breakdance når ein står opp. Hjemma i Norge pleide Kristoffer ver glamourmodell-gretten mellom kl 17 og 18:30, som følge av stoffskifte post-opera. Det har an løyst her med siestaen. Hosianna!
I ferien nu så har me levd livet på strandå; snorkla, bodyboarda og smørt oss laaangsomt med gulrotolja på innsiå av lårå te glede og vantro for bildeknipsande turistar. Høydepunktene har vert å svømt med ei rokka (uden å vida om an va livsfarlige) og det å ri monsterbølger på Bondi Beach med intet annet enn solå og ein bikinibasert horisont i sikte:
Eg tror det va Ibsen som ein gang sa at ”Fierten vekser sig stoerre med tidens sykkel”.Vel, Koalafis™ får stadig nye tilhengere og groupies, og me kan med æresfrykt opplysa om at det endelig e mulig å få kjøpt offisielle Koalafis™ produkter.
For den hengivne:
For den emo-sjonelle:
For den kvapsne:
For den varmblodige:
For den revolusjonære:
For den tørste og tapre:
For den animalske:
Utvalget e som dokkår ser udmerked, dog någet snevert og smågrovt. Inntektene går te et ganske godt og veldig formål. Og det formålet, det e oss. Me trenge ein grill.
For priser/mas ber me folkens kontakte vår mann i Hamburg, Peter Childcock, enten ved å trykka her eller komponer ein mms te tlf.nr480 72 120.
Idag va ein skikkeligt varme dag, ikkje akkuratt d me e vande me i starten av oktober, men nå e me jo tross alt bjunnt på den andre vårmåneden her nere. Va så varmt når eg la meg ijår, at eg valgte å la persiennå vara oppe framfor d opna glaset, i håp om at litt friske vind sko omsvøpa kroppen. D viste seg å ikkje vara så lurt når eg våkna neste måren me solå steikandes rett i trynet, følte meg så ei bakte pota (les: potet)!
Å detta va ikkje maks eingång!
Loftfoktigheten idag kombinert me temperaturen har gjort tilværelsen så klamme at eg måtte få hjelp av Tore t å dra meg opp av sofaen for eg va klistra fast. Når d e så varmt så jere eg å Tore d einaste me vett koss me kan jera, snorkle. I motsetning t dei ellers så pysete innbyggarane i denne byen så pleie me å snorkla t neglene skifte farge t blått å me får høneskinn (les: gåsahud) i fjeset. Undervannshus for kamera e på vei, så me får satsa på et eget blogginnlegg om snorkling seinare. Cheers!