Ein øl og litt gummi takk, mr Frisørfaen

Etter ein måned i millionbyen Sydney begynte ting på kroppen å gro, og etter å ha måpt over oss sjøl i speilet flere ganger fant me ut at någe måtte gjørs.

Kristoffer hadde ein slags prematur hobbit-look going on, mens eg hadde litt mer stil som personen te høyre -->

Konsumet av balsam knuste jo matbudsjettet vårt, så det va med hosianna og gledje at me i bussen ein dag fekk øye på ein salong oppe i Bondi, i ei gada som kan beskrivas som Sydneys Beverly Hills.

Synet så møtte oss inne i salongen va så maskulint at me bjynte intuitivt å bjeffa og ula mot månen:















Motorsykkel midt på parketten, plasmaskjermer med surfefilmar på, tøøøøffe musikk og testesteron på boks!

Mens me venta på at seansen sko starta slengte me oss neri ein forvokst sofa og slo av ein prat om forgassere og maskingevær. Innehaveren kom så bort og spurte om han kunne freista herrene med noe: "Coffee, water, beer, coke?"
Det ska leggast te at klokkå va 11 om morgenen, men me lot oss leda inn i mjødens mugge.
Importøl te frokost hos frisøren, ikkje verst.

Frisøren min forlangte så å vida ka slags sveis eg ville ha før hu vaskte håret mitt, någe så va nok te at eg bjynte å ana uråd. Vasketeknikken hennes gjekk ut på å klora meg i håret og gni ørene mine som om di va to berlinerboller i flukt. Sko likt å sett trynet mitt der og då. Helvede...
Vel oppi stolen blei eg bortimot mobba pga hockeyen: "You hair so looong, so long yo hairh!", fniste den 143 centimeter lange kineserkvinnen. Hu gjorde sitt med manken, blant aent å snaua meg te svoren. Eg fryse i hjernen kver gang eg e ude nå, men så kan folk endelig se nakken min. Og det e jo någe.

På vei ut av 'Patricks of Sydney' fekk me någe eg trodde va ein Hubba Bubba i håndå, samt et lurt blinke-smileyfjes av mannen i kassa:
Det viste seg å ver ein smakløs kondom, med slagordet "Drive fast and take chances" på baksidå.