Kom helg du skjønne milde!

Koalafisens venner lader opp te ny helg. Det har vert ei harde uka på skolen, med meget stress og angstrengelser. På menyen står restaurantbesøk idag med unevnelige mengder vin, påfulgt av ein bursdagsfest på lørdag. Innimellom her ska me prøva å kryba oss bort te dyreparken, og kanskje også ein tur innom den norske sjømannskirkå for å konfessa våre synder hittil.

Vedlagt e et par foreviga øyeblinx fra forrige lørdag. God helg!

Kristoffer traff på ein ille beduggen, sovande sjørøver. Han måtte me vekka og hilsa på:
På jakt etter dyr i trærne i ein park i sentrum, me har ikkje funne ut ka arten hette, men det e ein slags krysning av ekorn, apekatt og villsvin:
Red.anm.: itte litt tilfeldig research kan det virka som dette e dyret me jakta på:

Bilby!

Liquido Loco

Australien e kje som andre land. Når kun 20 millioner mennesker klare å leva livet på et kontinent som e større enn Europa, då vet du at någe skurre verre enn skarre-R’en te Mia Gundersen. Samfunnet her e indeed ånnas byråkratisk og tungrodd. Dette bakvendtlandet har dog sine fordeler, blant aent at me får kjøpt 4 liter med den (under middels) fineste vin te ein femtilapp. Faktisk så innehar eg et kvart snes glass Golden Oak i venene just nu, bare for stemningens skyld. Og fordi det e onsdag, it’s business time.

Coffee e et fremmedord fant me ut første ukå her, i et naivt forsøk på å reparera ein durabelig jetlag. ”Long black” e ekvivalenten her under, og e definert som ”made by pulling a double-shot of espresso over hot water”. Dette visste me ikkje før me investerte i et 10-binds leksikon fra Golden Valley, så ein dag blei me sittande i ein lokal park sippande på någen merkverdige væsker.

Alkoholen e derimot i henhold her, någe me fekk erfara første fydlå vår. Innkjøpet av kongle-øl fra New Zealand ga anger come Sunday mårnings, men ga oss likevel ein forsmak på kordan det føles å bli utnytta av Kong Alkohol i Oseania:

Besøk hjå lekaren

Me har meldt ås på dokkarkurs her i Coogee, å i den forbindelse måtte me søka t nermaste lekar for å bekrefta at legemet ikkje va brudt å at ånden ikkje tette igjen oksygenventilen. D fyssta me blei møtt me va et lite beger me måtte gjera vårt fornødna i (Tore måtte få ein nye då han avleverte ein sedprøve). Har alltid hatt ein mistanke om at d va noke ute av d vanliga, men d va vel fysst nå eg fekk bekrefta at urinen min klassifiseres som ein "Biological Hazard":

Videre testa legen pusten vår samt kjørte sonar på trommehinnå for å sjekka at den ikkje va brutt. D virka visst relativt greit, om enn litt hult...

Dermed står nå ingenting i veien for å utvida våras guttedømme t 18 meter under havet, muligens utenom denna:

 

Coogee Winter

Tok ein liden kappgang ner te beachen for å illustrera ein vinterdag i Coogee. 21 grader og sol e kurante vinterfakta. Idag va det også hint av dis og tåke, så bildene blei kje heilt optimale.

Coogee vinter 08

Sydney Aquarium

Med kver sitt grevlingkadaver i magen (fra kinamaten) og Starbucks-burk lindrande i fisten, tok me turen inn på Sydney Aquarium. Her fekk me klappa hai og spytta på krokofantar:

Sydney Aquarium

Mmm...Noudle soup!

Ei klok av skade så forsøkte me ås på nok ein kulinarisk reise i østens kjök på vei t Sydney Aquarium. Reisen leda ås denna gången t ein tilsynelatandes koselige kinarestaurant der me konne få forrett, suppa samt hovedrett for ein neve dollar.

Smilet som vanlegvis pryde våre andleter falma ein smule når foretten blei presentert. Dog d må vel seiast at smilet kom fort tebars når me fekk summa ås litt, d ska jo som kjent ikkje møkje t for å tilfredstilla våre lattermusklar. Svoltne som me va så tok d ikkje långe tid før me overvant våre fobiar å hogg innpå, å d ska faktisk seiast at d va ganske godt.

Me vår tvilsomme ekspertise me plastpinnar så ligna heile affæren på ein jødisk omskjæringsfestival anno år 243 f.Kr. Itte den fallosbaserte foretten såg me verkeligen fram t suppå...

D sko desverre visa seg at suppå besto av ein substans som kun kan beskrivast som bukspytt. Eg invitere t å studera bildet i forstørra vesjon for å verkeligen setta pris på graden av slibrighet. Hovedkomponenten i denne vellingen va faktisk mais. MAIS! Kin i sitt rette sinn lage ei suppa av mais? Dei få cm3 me lot gli øve smaksløkane bekrefta vår mistanke; smaken va som baken.

Eg ska ikkje plaga dokke me hovedretten, d holde vel å seia at an gjekk ner på lavkant å me ikkje åt opp. For å skylla ner d me fekk i ås av næring ittelyste Kjell Eivind ei mugga vatn me hadde bestillt, samtalen foregjekk nokenlunde slik:

Kjelli: 'Excuse me, could we get some water?'

Servitriså: 'Ass water?'

Kjelli får måpefjes å hjernen hans prøve å analysera ka u sa mens meg å Tore bryte ut i halvkvalt latter. Begge stirre på Kjelli å lure på koss an ska takla denne problemstillingen.

Kjelli: 'Erhm...what?'

Servitriså: 'ehh....cold water?'

Omtrent 2/5 sekund itte hu snur seg bryte adle ut i hylandes latter, ein latter som vedvare i goe 2 minutt me påfølgandes etterskjelv. Diskusjonen gjekk livligt å varmt om ka i allverden u konne ha meint, me forslag som "assortert vann" å andre mindre bra forslag. D va vel ikkje før muggå kom på bordet at me trakk den logiske konklusjonen at u sa "ice water".

Sett over: ass water

Kjelli i ekstase

D va dermed me litt for lite næring i kroppen men me ein sterkt berikte sjel me fortsatte ferden t akvariet. Meir om d i nesta blogginnlegg.

Ny romkamerat & bilder fra kåken

For å spe på balsambudsjettet beslutta me itte et ellevilt krisemøte at me måtte ha inn ein nye leieboer.

Me falt pladask for ein lavreist, stutt herre ved navn Razz. Razz Mus.
Han gjorde ein god profil på audition, om enn någet melankolsk og einsformigt. Mr Mus e reinslige, åpne alle dører stiligt og e alltid i et urovekkande godt humør. Dessuten e an veldig pløsete og god å klemma på hvis me ikkje har det heilt godt med følelsane våre ein dag.

Nok om keiseravkommet, let's get down to business (eller "lassen Sie uns an Geschäft unten gelangen" så tyskerane seie).

Bilder av Razz Mus og leiligheten får du ved å trykka på bildet nedenfor, enjoy.

Ungkarsredet avdeling Coogee

Skype oss

Det e gratis å ringa oss med Skype, einaste ein trenge e et headset/mikrofon og programmet.

Me har og webkamera, så e du heldige kan du få se oss i morgenkåbå eller på ein metrofile cafè på Operahuset.


Windows: http://www.skype.com/intl/no/download/skype/windows/

Mac: http://www.skype.com/intl/no/download/skype/macosx/

Det e bare å installera programmet, og så søka etter oss på navn. Ganske så simpelt at selv det motsatte kjønn og folk med data-angst kan klara det med bravur.

Nedenfor e det illustrert kor jævlig trivelig det faktisk kan ver å hørra meg fortella røverhistoriar fra koala-ghettoen:

Jason Mraz konsert

Et utsolgt Enmore Theatre inkluderte to norsemen, sippande te whiskey&cola, og ein fantastisk konsert av Jason Mraz. For di ignorante så e dette ein californiansk musiker som lage någe som muligens kan beskrivast som kozete surfemusikk. Reggae-inspirert, litt akustisk, allsang og blåsere. Goe mikstur!

Her e någen videosnuttar fra konserten:





Siste sang for kvelden:



http://www.jasonmraz.com/

Hykkas i rullen

Ein sval søndag, idag faktisk, spankulerte eg aleina rundt på Westfield shoppingsenter i Bondi. Bakrusen låg bagi hodet som ei gammal masete tante. Eg burde ideellt sett hatt ein førarhund.

Nuvel. På vei ner etasjane i rulletrappå lot eg blikket hvila på verdens kjekkaste reklameplakat; sånn cirkus 20x30 meters undertøysreklame hengande nerøve i luftå.

Første rulletrapp gjekk smidig. Men på slutten av numero dos, med armen henslengt på gelenderet, glemte føttene å ta av autopiloten.

Definisjonen "å tryna" egne seg nok ikkje heilt her, men eg ramla ner i knestående og nesten inn i ein lattermilde pensjonist. Lettere fortumla reiste eg meg rakt opp, og lot som intet var skjedd. I etterkant kjenne eg at eg har ein middels strekkskade i nakken og svake antydninger te regnbuefarga bruisingz på kneskål.

Fort gjort, men verdt det.

http://www.lovable.com.au/

Brødrene Hotpantz spiller badminton

For folkens uten Facebook kan me legga ut et par nylig smidde malerier av oss, sånn at dokkår huske kordan me ser ut og ka me står for verdimessigt:




Fotnote: det va OL-theme party på skolen, og siden dette va vår første fyllefanteri der så måtte me må hora oss litt te. Spontankjøb av hotpants (te jenter, størrelse sexylubben), knestrømper og solbriller va någe av effektene som folk kunne nyda i sus og rus.

Sagnet seie at blitzregnet hølja når me midt på dansegolvet starta ein intensive badminton-match, med stor iver og seriøsitet. Dog må det dessverre seiast at det å spela ballspel middels bedugga og med selvlysande solbriller la ein demper på selve kvaliteten på kampen. Men stemningen og ringen rundt oss ga oss mye i sjelen.

Videre på kvisten blei det mye lugging i både pantz og briller, det virke som om dette absolutt e ein look me bør prøva på flere udeplassar. Sprakande farger og ein sensualitet så formelig oste rundt våre nøgne knehaser.

Sydney by, vær du utrygg!

Ein øl og litt gummi takk, mr Frisørfaen

Etter ein måned i millionbyen Sydney begynte ting på kroppen å gro, og etter å ha måpt over oss sjøl i speilet flere ganger fant me ut at någe måtte gjørs.

Kristoffer hadde ein slags prematur hobbit-look going on, mens eg hadde litt mer stil som personen te høyre -->

Konsumet av balsam knuste jo matbudsjettet vårt, så det va med hosianna og gledje at me i bussen ein dag fekk øye på ein salong oppe i Bondi, i ei gada som kan beskrivas som Sydneys Beverly Hills.

Synet så møtte oss inne i salongen va så maskulint at me bjynte intuitivt å bjeffa og ula mot månen:















Motorsykkel midt på parketten, plasmaskjermer med surfefilmar på, tøøøøffe musikk og testesteron på boks!

Mens me venta på at seansen sko starta slengte me oss neri ein forvokst sofa og slo av ein prat om forgassere og maskingevær. Innehaveren kom så bort og spurte om han kunne freista herrene med noe: "Coffee, water, beer, coke?"
Det ska leggast te at klokkå va 11 om morgenen, men me lot oss leda inn i mjødens mugge.
Importøl te frokost hos frisøren, ikkje verst.

Frisøren min forlangte så å vida ka slags sveis eg ville ha før hu vaskte håret mitt, någe så va nok te at eg bjynte å ana uråd. Vasketeknikken hennes gjekk ut på å klora meg i håret og gni ørene mine som om di va to berlinerboller i flukt. Sko likt å sett trynet mitt der og då. Helvede...
Vel oppi stolen blei eg bortimot mobba pga hockeyen: "You hair so looong, so long yo hairh!", fniste den 143 centimeter lange kineserkvinnen. Hu gjorde sitt med manken, blant aent å snaua meg te svoren. Eg fryse i hjernen kver gang eg e ude nå, men så kan folk endelig se nakken min. Og det e jo någe.

På vei ut av 'Patricks of Sydney' fekk me någe eg trodde va ein Hubba Bubba i håndå, samt et lurt blinke-smileyfjes av mannen i kassa:
Det viste seg å ver ein smakløs kondom, med slagordet "Drive fast and take chances" på baksidå.

Inner city pressure

I storbyens olme favn e det mange variabler som påvirke dagane våre, og her e ein video som oppsummere det mesta og vel så det:

Fauna og chili

Foruten et bredt spekter av fuglar me skrik som kan beskrivast som alt fra barna- te apeskrik så har me ikkje møtt på så mange insekter o.l. som me frykta. Men me fekk et gjennombrudd me funnet av denne koselige krabaten, ca ein liten håndflate stor:

Heldigvis va både nett å kopp forsvunne når me i druerus kom him seinare samme aften å va besatt av å bli bedre kjent...

Forøvrig va me og på Kombow, ein koreansk restaurant i sentrum å inntok et måltid. Itte forsikring av vertinnå om at ein rett kallt Spicy Chicken /w cheese faktisk va 'velly stlong' blei eg litt skeptiske, men Tore slengte nonchalant me leppå at 'Hu øvedrive!'. Dermed endte me begge opp me den sterkaste matretten me har opplevd, d va som et inferno i ganen! Blant ein asiatisk jungel av folk satt me to kvite med svetteperler i heila fjeset å rødsprengte ansikt mens me prøvde å sjå likegyldige ut. Sterkt pressa hadde me behov for toalettfasilitetar, men d viste seg lettare sagt enn gjort :/

Ny leilighet

Det tok oss halvaen uga med intensiv nettsurfing og utallige visninger før me fant ein leilighet som va greie og passte feng shui'en vår.
Nyoppussa og fine, dog umøblert. 5 minutter fra Coogee Beach, og cirka 10 min te skolen.

Å innreda ein heile leilighet va mer omfattande enn me trodde, så gjekk på ein lille smell der mja:

Kaos, kakao og fosterstilling:

Hard knock campus life

Tenkte me måtte dela bilder av glattcellene våre, her bodde me den fysta ugå. Det e såkalte "dorms" på uni campus, og di va ille...

Eg måtte bytta rom med ein gang på grunn av at det lukta svidd dinosaursex i det opprinnelige rommet mitt, som forøvrig ligna på et besøksrom i et fengsel. Eg sikte spesielt te ein malplassert, rottegrå skinnsofa som burde blitt sendt te di evige jaktmarker for lenge siden.

Legg spesielt merke te det hendige gitteret i venstre omegn:

Ein snedig og fredig ting med campuslivet va unisex dass og dusj. Me skremte vekk ein håndfull amerikanske jenter når me dusja i kver sin bås, og sang norske god natt sanger (som f.eks. Jon Blund) med heseblesende sataniststemmer.

Någe aent som ver unyttig å nevna i den samenheng e at det å dusja mens ei dama sidde å dride 3 meter fra deg... DET... va ikkje någe så stimulerte mine sanser. Ellers takk.