Me hadde ikkje fått festa og feira skoleslutt før pakking og garasjesalg sto på menyen. Kristoffer har sålangt fått to tilbud via e-post om å bli bestøva i bytte mot tven vår.
Uvisst av hvilket kjønn, uanstendig va det læll.
I et forsøk på å bearbeida savnet av Australia, kan eg jo dulta innpå et par ting eg IKKJE komme te å savna hjemma. Det førsta så slår meg i tinningen som ein løpsk boomerang e bussane i Sydney. Eg klare kje heilt beskriva med ord kor upålitelig, sjenerande og provoserande dette kollektive kaoset e her nere. Bussrutå e såvidt et forslag på når bussen kan komma, og hvis du e heldige stoppe den for deg og. Ideelt sett sko me latt mustasjen gro og komt oss rundt i gedigne veltepettere, iført matchande tunikas og ein tam lemen i rompetaskå. Den gang ei.
Ein aen ting e offentlige toaletter, spesielt de på universitetet. Det vise at utvalgte asiatere ikkje heilt forstår kordan ein bommelomme på et klosett, siden de i hjemlandet sitt kun har ein slags vannåpning i golvet og vannslange te tørk/rens. Fakta. Det så då skjer e at de sette seg på huk oppå dassen og sende avgårde någen tordenpastiller som svært sjelden penetrere vannhinnå neri porselenet. For å si det pent. Og då blir det litt disgusting på WC. Nedenfor har ein nabo av oss rekonstruert denne avføringsteknikken:
Men la oss bevega oss vekk fra transylvanske danglebær og fortella om når eg sko henta posten her ein dag. Me har heilt siden me kom ner spøkt om at ka hvis dår e ein edderkopp eller slange inni postkassen, og det måtte jo selvfølgelig skje (dagen etter eg forkasta hengelåsen, faktisk).Naiv og søde som alltid stappte eg håndå inn og dro ut någe reklamedrit og regninger. Halveis fordelt på papir og halveis på fingrane mine satt der så ein aldeles utrivelige edderkopp! Stygge som et hekkan. I ein situasjon der mange nok hadde besvimt, beholdt eg delvis roen og kasta alt fra meg mens eg lirte av meg et par norrøne pronomen. Dette kunne jo aldri skjedd i Norge. Aldreg!
Veiarbeid e ein evige prosess her i landet. Og det ser me fort koffor, når det trengs 5 mann for å se ein aen mann vinka inn ein lastebil. Eller ka med at for å kunna jobba som ein så holde et skilt, må ein ta flere kurs og opplæring. Denne stillingen hette forsåvidt "Lollipop man", og hvis ikkje det e forstyrrande nok så ta ein titt på bildene under der de og har varselskilt om at de står med et skilt:
Ellers har også politiet vert innom nabolaget sporadisk, e visst någen ugler så ligge å ulme i mosen. Big city life...
Her e endelig någen bilder fra leiligheten vår, prega av at me har pakkt ner flyttegods:
Feira bursdagen te Krisoffer i oktober med kukaga og øl:
Papegøyene i nabolaget, bråkete og morgenherlige:
Det blir å nyta siste delen av ferden vår framover, men eg glede meg te å plukka epler mens eg danse på ein uteplass i Stavanger igjen. Og bare det å sleppa å avlegga DNA-prøve for å leia ein film her nere. Australia e og et teknologisk u-land, me har hatt akk og vea så mange onde opplevelser med smalbånd og telefonselskaper her. Eg blir litt besen i pappen bare av å tenka på det. Hysj med meg.Me har og blitt lokka te å smaga på kinesiske leskedrikker i forelesningane, te brekninger og efterstank. Ka med ein slurk vintermelon iste? Smakte sot fra et gatekjøkken.
Då e det bedre med ein smoothie, som e trolig på topp 3 på utgiftane våre her. Ein favoritt e den lokale Honeybee, ein geistlig gastronomisk hurlumhei med mango, banan, kanel og koala.
Englene grine litt kver gang me svir av $6.50 på smoothie i soltsteken langs beachen.Off, beachen ja... Den blir lei å erstatta :(
Sleppe ihvertfall å smøra oss med solkrem kver dag
når me komme hjem...
