Då va me endelig på blogg, itte ei uga med fjas, mas og ikkje minst strabas. Verden går litt seinare her nere under. Byråkratiet både på universitetet og samfunnet her som sådan har generert meget ondt i våre liv så langt.
Det fyste så møtte oss på flyplassen va flagveivande katolikkar fra Alpakka og omegn. Me fant snart ut at det var omtrent 0,15 millionar pilgrimar på ferd i Australias egen kengerupung!
"Hmm, så koseleg", tenkte me naivt. Disse sendebud av pave Benedicte sjøl viste forakt for alle sosiale normer og Sydneys infrastruktur.
Veier har blitt sperra, skolen her har blitt stengt ner... hvilket innebærte at biblioteket her, som me trengte for å finna husly, blei stengt sånn at ingen kunne klatra opp i 15 etasje å headshotta "His Holyness" himself (faktisk).Nå har katolikkane romstert gatelangs i ei veka som ein bande me taterar, og me e meget letta at dei i skrivandes stund sitte på fly him t sine respektive drittland.
Ellers så har me faktisk prestert å bestilla møbler FØR me har ein leilighet å plassera dei i. Då gjelde det med andre ord å finna et krypinn før foretningen ringe å lure på kor me vil ha d levert.
For å ikkje gi inntrykk av at ting bare har vert skjid fysta ugå, kan me nevna at det e ein vakker by med vakre folk og vakre dyr. Skolen ligge nærme strendene og dår e jævlig goe is her. Me e på fornavn med isjentå på Gelatissimo, og har sverga i igleblod på at me ska smaga på alle flavørene hu har å by på.
Isane, altså.
Hilsings fra Tore og Kristoffer
